Essensen av laiv : En definisjon

Laiv er ofte feilaktig benevnt som en genre. Laiv er en metode for å skape og formidle opplevelser; laiv er et medium. Dette mediet, som alle andre medier (fjernsyn, bordrollespill, teater, internet..) fungerer etter sine egne, unike lover. Laivmediets manglende utvikling lar seg enkelt forklare i arrangørenes manglende evne til å ta det i bruk på sine egne premisser. Man har i stedet fortapt seg i inspirasjonen fra andre medier og søkt å gjøre laiven mest mulig lik filmen, teateret, boka eller (som oftest) bordrollespillet.

For å kunne se mulighetene som ligger i laiv må vi finne frem til disse egne premissene; essensen av laiv. Hva er det som gjør laiv forskjellig fra andre medier? La oss ta bort det vi kan uten at laiven slutter å være laiv, og se hva vi så står igjen med.

Monstere, historiske vinklinger og slike assosiasjoner kan unnværes uten problemer. En laiv kan foregå i nåtiden og uten innslag av det overnaturlige, og fortsatt være en laiv. Man kan fjerne individuelle roller; rollen kan bestå i at du er med i en gruppe som oppfører seg på en bestemt måte. Man kan fjerne alt skriftlig materiale; det kan være at man kun har muntlige avtaler om hvordan laiven skal fungere. Arrangøren kan også forsvinne; hver spiller kan skrive sin egen rolle. Man kan fjerne alle spillregler; alt kan improviseres. Man kan imidlertid ikke fjerne det at deltakerne spiller roller i en fiktiv verden. For at man skal kunne kalle det laiv må man være enige om at det som skjer er et spill, og at dette er noe annet enn det virkelige liv. Det er ikke mulig å laive sammen med noen som ikke vet at det hele er et spill. Da heter det lureri, ikke laiv, men det er sikkert veldig moro. Man kan ikke fjerne det at rollene fysisk møter hverandre. Dersom alle spillerne befinner seg på forskjellige steder og aldri møter hverandre, er de ikke på laiv sammen. Man kan dermed heller ikke laive alene. Det vi sitter igjen med er:

"En laiv er et møte mellom mennesker som gjennom sine roller forholder seg til hverandre i en fiktiv verden."

Dette er vanskelig å se fordi spillregler, plott, bakgrunnshistorier, actionscener og annet trekker fokus bort fra laivens kjerne, som er møtet mellom deltakerne. Ut fra denne minimumsdefinisjonen er det lett å identifisere konvensjonene og klisjeene i laiv.

At laiven er et møte mellom mennesker sier også noe om at en laiv ikke er summen av alle roller og kompendier, men tvert imot summen av alt som skjer fra laiven starter til den slutter. Laiv er handling, ikke litteratur.