Definisjoner

15. Mars, 1998

Det er vårt ønske at definisjonene under ses som normative for bruken av begrepene "skjebnevev", "skjebne" og "skjebnespill" som fagterminologi innenfor levende rollespill.

Gjeldende definisjoner.

Innen denne teksten alene mener vi bestemte ting med de alminnelig brukte termene "plot", "intrige" og "instruert spiller". Det finnes flere definisjoner av begrepene enn disse og de definisjonene som framsettes her er IKKE ment som normative. Dette er kun for å gjøre det klarere med hva som menes med "skjebnespill". Skjebnespill kan avgrenses på andre måter i forhold til andre definisjoner.

0.1 "Plot"

Et "Plot" er en oppgave/målsetning eller gåte gitt til en spiller med det formål å skape handling i spillet. Implisitt i ethvert plot ligger en utfordring ved at det ikke lar seg løse automatisk.

0.2 "Intrige"

En "intrige" er en mellommenneskelig spenning lagt inn i en eller flere roller med det formål å skape handling i spillet. En intrige karaktiserer følelser, antipatier og sympatier hos de deltagende i intrigen men gir ikke (som plottet) klare mål for hvordan disse skal påvirke handlingen.

0.3 "Instruert Spiller"

En "instruert spiller" (IS) er enhver spiller som mottar spefikke instruksjoner om hvordan å handle i løpet av spillet.

1. "Skjebnevev"

Et skjebnevev er den enkle, punktvise historien som ligger til grunn for skuespillet i et skjebnespill. Et skjebnevev dannes ved å redusere spillets ønskede historie til de enkleste enheter mulig.

2. "Skjebnespill"

Et skjebnespill er et rollespill* eller et improvisert teaterstykke hvor et skjebnevev tolkes og omgjøres til improvisert skuespill ved at _samtlige_ deltagere følger sin rolles skjebne.

* Med "rollespill" menes både levende rollespill og bordrollespill. Et improvisert teaterstykke, derimot, foregår foran et ikke-deltagende publikum.

3. "Skjebne"

En Skjebne er enkle instrukser gitt til en deltager i et skjebnespill for at spilleren gjennom å følge instruksene skal utfylle sin del av skjebnevevet. En skjebne er formulert slik at misforståelser ikke kan finne sted, og slik at instruksene kan følges uten hindringer.

Selvsagt kan ulykker skje som hindrer en i å utføre skjebnen, men det skal arbeides for å minimalisere denne risikoen.

4. "Blandede skjebnespill"

Et skjebnespill kan inneholde intriger og fortsatt være et skjebnespill. I teorien kan skjebnespill også foregå innenfor omgivelsene av et plot-inneholdende rollespill. Dette kalles i såfall et "blandet skjebnespill". I blandede skjebnespill er skjebnevevet en seperat og lukket del av handlingen, som ikke påvirker eller blir påvirket det øvrige spills plot. Hvis skjebnespillet brukes til å styre eller endre historien i et rollespill med hovedsaklig plot-styrt handling snakker vi ikke om et skjebnespill men om bruk av Instruerte Spillere (IS), eventuelt et spill med "skjebneelementer".

5. "Instruerte Spillere" og avgrensing av begrepet "skjebne"

Enhver skjebnespiller er en instruert spiller, men ikke motsatt. Begrepet "skjebne" er sneverere enn "instruksjoner". For at instuksjoner skal kalles "skjebne" må de

  1. utgjøre en del av et skjebnevev hvor samtlige handlingsdeltagere har skjebner.
  2. være formulert slik at spilleren ikke skal få problemer med å utføre dem.

6. Overraskelser

Det er irrelevant for definisjonen og en smakssak om en skjebne skal by på overraskelser eller ikke. Det er også irrelevant om skjebnevet er skjult, delvis skjult eller åpent tilgjengelig for den enkelte spiller. Illustrasjon: På det første skjebnespillet, "Moirais Vev", hang Skjebnevevet på veggen i stæsj-teltet. Noen studerte det nøye, andre så en annen vei.

Disse definisjonene fordi folks ideer om hva skjebnespill er for noe begynte å sprike ganske grundig gjennom misforståelser snarere enn erfaringer.

Definisjonene er nedsatt av Friveverlosjen. Friveverlosjen består av tidligere skjebnevevere, inkludert de som oppfant begrepene og sørget for at de kom i allmenn bruk.